1. bilde: Siste dagen på sykehuset. 2.3.4. bilde: Zanzibar. 5. bilde: Båttur på Zanzibar.

1.2. bilde: Tur til første base på Kilimanjaro. 3. bilde: Frokost. 4.5. bilde: Operasjon.

1.2.3.4. bilde: Safari. 5. bilde: Barneavdelingen på sykehuset.

1. bilde: På tur til sykehuset. Vi så Kilimanjaro (i bakgrunnen) nesten over alt hvor vi gikk i Moshi. 2. bilde: Fødestua. 3.4.5. bilde: Safari.

Kortspill i leiligheta vi bodde i

Borte bra, men hjemme best!!

Ja, da har jeg kommet meg hjem igjen, og jeg er glad for å være hjemme:) Vi hadde en fin uke på Zanzibar med mye sol og avslapping. Solen var veldig sterk slik at nesten alle inkludert meg, ble solbrent selv om vi passet på å smøre oss ofte og med høy solfaktor. Vi var en dag inne i Stonetown ("hovedstaden" på Zanzibar), og så var en hel dag ute på sjøen hvor vi ble kjørt til forskjellige øyer m.m., og vi fikk anledning til å snorkle. Det var fint på selve stranden og sjøen paa Zanzibar, men ellers var det ikke mye å skryte av. Stonetown var ikke akkurat en vakker by, og bortsett fra livet på hotellet vi var på, var det ikke mye spennende rundt. Vi kunne f.eks. ikke bare gå oss en tur en kveld og spise ute, for det var ikke noen plasser å gå til og det var farlig å gå ut på kveldene. Men det var veldig greit å bare spise på hotellet for det var veldig god mat:) Det var godt med en uke avslapping før vi dro hjem, og få ting litt på avstand og høre hva de andre hadde opplevd på sykehusene de hadde vært på. En ting er i allefall sikkert etter oppholdet i Afrika, og det er at jeg er VELDIG glad for at jeg bor i Norge!! Det har vært mye negative opplevelser den siste måneden og vi har sett og opplevd mye forferdelig og trist, men jeg ville ikke ha vært denne opplevelsem foruten. Det har vært en lærerik periode, selv om jeg ikke har lært noe ordentlig sykepleie. Vi har blant annet fått sett hvordan ting IKKE skal gjøres og blitt bevisst på hvordan en pasient bør bli behandlet. Vi har fått sett en helt annen form for sykepleie, og hvordan ting er i u-land, og hvor forskjellig kulturer kan være. Det er nå veldig godt å være hjemme igjen og tilbake til dagliglivet og kulden:) Det har vært tussig med den intense varmen hele tiden, så det var godt å komme hjem til litt kulde:) Jeg skal prøve å legge ut noen bilder fra turen etter hvert, men noen flere innlegg blir det nokk ikke. Det er sikkert vanskelig for dere som har fulgt med bloggen, å forestille dere hva jeg egentlig prøver å skildre i bloggen, men jeg har prøvd å forklart dere det så godt jeg kan. Håper dere har syntes det har vært interessant:)

Siste dag i praksis aa snart Zanzibar!!

I gaar var vi ogsaa paa KCMC, men naa byttet vi plasser slik at Katharina og jeg dro paa barneavdelingen og de to andre paa foden. Vi skulle faa vere paa prematuravdelingen, hvor alle de fortidligfodte ungen kom. Det var litt av et syn aa komme dit, for ungene sto linjet opp liggende i noe som minnet veldig om bikuber. Det luktet sur melk og det var veldig varmt inne der, og det er jo naturlig etter som de nyfodte trenger det varmt. Avdelingen var delt inn i tre rom; premature med infeksjoner e.l., premature som er veldig fortidlig fodt og veldig smaa, og i det siste og midterste rommet laa de andre premature. Noen av barna var foreldrelose, og noen fikk moren mate selv, og andre maatte mates med sproyte da de ikke hadde taateflasker. Vi fikk vere med paa visitt, noe som tok lang tid da det var mange legestudenter der som legen maatte forklare ting til, og vi fikk vere med paa aa mate ungene. Det var koslig:) men herre, de var smaa ja. Torde nesten ikke aa ta i dem vettu. Det var en som Katharina matet som var saa sulten at han sugde i seg melken fra sproyten slik at stemplet paa sproyten gikk av seg selv. Det var artig aa se:) Ellers var det en litt daarligere stilt avdeling enn foden, men d var uansett mye bedre enn paa mawenzi! I dag dro vi en liten tur paa Mawenzi for aa si hade og takke for oss. Og i morgen tidlig drar vi til Zanzibar!!:D Der er det daarlig med strom pga at stromkabelen ut til oya er odelagt, saa det kan hende at dette er det siste innlegget paa bloggen for jeg kommer hjem. Men de har i allefall vann der!!:D Hilsning sendes til alle som folger bloggen!! Gleder meg til aa komme hjem

BURSDAG!!

Dette innlegget er tilegnet min mormor som bli 65 aar i dag!:) GRATULERER SAA MYE MED DAGEN MORMOR!! bursdagsklem sendes fra Afrika.

KCMC!

Soster Mway popo, en sykepleier paa Mawenzi, hadde i dag ordnet en avtale med privatsykehuset i Morshi, om at vi studentene skulle faa dra dit i dag og i morgen for aa se hvordan det er der. Dette sykehuset er et privat kristent sykehus ved navn KCMC (Kilimanjaro Christian Medical Collegee), hvor pasientene maa betale for diverse undersokelser og lignenede. Dette sykehuset er av mye hyere standard og har mang flere hjelpemiddler. Sykehuset faar ogsaa pengestotte fra diverse hold. Vi ble veldig glade da vi fikk hore at vi fikk dra dit, slik at vi fikk oppleve noe annet enn bare fele ting. Vi ble godt tatt imot, og vi delte oss i to. Katharina og jeg dro paa foden, og Marita og Siv-Tonje dro paa barneavdelingen. Vi saa med en gang at dette var et bedre stilt sykehus. Det var jo som aa komme til et venlig sykehus bare at det var veldig gammelt og slitt. Da vi kom oppaa foden, var det en fodsel paa gang, men for vi fikk komme inn paa avdelingen, maatte vi ha paa skoovertrekk, haarnett og de sjekket at uniformene vaare var rene. Vi observerte fodselen som gikk greit for seg, bortsett fra at de hastet slik med at hun skulle presse. Og da ungen kom ut, hadde den navenstrengen rundt hode, og han virket slapp. Etter litt utsugning av diverse i munnen paa ungen og litt oksygen, kom den seg. Fodselen var uansett mer renslig og bra enn paa Mawenzi og de hadde mye mer aa hjelpe seg med. Etter dette var vi med paa to keisersnitter. Det var nytt for meg. Begge to gikk bra, og de var veldig noye med desinfisering og renslighet under hele operasjonen. Pasienten ble tatt vare paa av anestesilege under hele inngrepet ogsaa, og de viste pasienten omtanke og forklarte hva som hendte. De til og med viste ungen til mora for de bar den ut paa et annet rom. De var flere rundt pasienten gjennom hele inngrepet, med en operasjonssykepleier til stede hele tiden. De virket ogsaa som de hadde mye bedre kunnskaper her, og de var villig til aa lere bort. Dette var en postiv opplevelse, selv om at det ikke akkurat er slik vi ville ha gjort det i Norge. I morgen skal vi tilbake, og da skal Katharina og jeg paa barneavdelingen. Vi har fortsatt ikke noe vann der vi bor, bortsett fra i donker. Hvis ikke vannet kommer i natt, har vi vert to dogn uten. Det skal bli godt aa komme til Zanzibar paa lordag, for der har de i allefall saltvann om ikke annet;)

Operasjon

I gaar var Marita og jeg paa operasjonsavdelingen. De hadde to operasjonsstuer; en stor en, og en litt mindre en. Det forste vi var med paa, var omskjering av en liten gutt. Det saa litt brutalt ut, og personlig synes jeg ikke noe om det, men gutten sov og var godt bedovd. Det er visst veldig anlig aa omskjere gutter her i landet, for da vi saa at dette ikke var saa vanlig i Norge, syntes legen dette var rart. Etter litt venting og litt utforsking av avdelingen, begynte de aa gjore klart for en operasjon hvor det var en kvinne som skulle fjerne livmoren. Dette var en litt spesiell opplevelse. Det virket jo ganske sterilt etter forholdene, men det virket ikke som det var saa veldig noye. Det virket som kirurgene var ganske flinke, men sakser, kliper og sytraad og naal laa hulter til bulter. Og de var de eneste inne paa rommet, saa hvis det var noe de trengte maatte de rope paa sykepleieren eller saa maatte marita eller jeg finne henne. Pasienten var vaaken under operasjonen da hun hadde faatt spinalbedoelse saa hun hadde ingen folelse fra brystet og ned, men hun var ikke skjermet slik at hun kunne se alt som faaregikk. Ikke ble hun passet paa av noen anestesisykepleier eller lege. Var bare en lege som svirret litt rundt paa avdelingen som kunne tilkalles ved behov. Ikke maalte de blodtrykk og puls, og ikke fulgte de med saturasjonen. Kvalm ble pasienten ogsaa slik at hun kastet opp. Da maatte Marita til unnsettning, for ingen andre brydde seg. Kvalmestillende var ikke noe de hadde, men det maa nu gaa ant aa hjelpe pasienten litt naar hun forst spyr da i det minste. Operasjonen tok litt lengre tid enn antatt da de fant en svulst ved siden av livmora, saa etter hvert begynte anestesien aa gaa ut og pasienten begynte aa faa ganske store smerter etter hvert, men dette brydde de seg ikke saa mye om. Etter operasjonen fikk hun heller ikke noe smertelindrende, for det skulle hun faa forst naar hun kom tilbake til kirurgisk sengepost. Det hadde foregaatt en fjerning av blindtarm paa rommet ved siden av, og der ogsaa var pasienten i mye smerte til tider, for vi horte hoye skrik derfra. Dette var en spennende dag tross alt negativt, da jeg aldri hadde vert med paa noen ordentlig operasjon for. Vi var begge trotte etter denne operasjonen etter som den tok saa lang tid, saa vi dro hjem.

Dag paa mottagelsen

Etter at vi hadde snakket med oversoster Makunzu, gikk Marita og jeg til mottagelsen for aa se hva som faaregaar der. Det var MYE folk der. Rundt om kring og alle steder. Vi ble plassert paa kontoret til sykepleierne til de var ferdig med aa vaske, for det trengte de visst ikke hjelp til enda vi spurte om vi kunne hjelpe til med noe. Der satt vi da leeenge aa ventet paa at hun sykepleieren som satt oss der skulle komme tilbake, men det gjorde hun da altsaa ikke, saa da gikk vi aa saa oss litt om. Etter en stund, var det an annen sykepleier som satte oss til aa klippe til kompresser. Vi gjorde dette selv om at det var ikke akkurat dette vi hadde lyst til. Etter lunsj, ble det litt mer interessant. Vi var inne der hvor legen tar imot pasientene, og fikk observere en intramuskuler injeksjon. Etter dette var vi med paa saarskift. Noe spesiell maate aa skifte paa saar. Klesjer paa litt saapevann, og binder paa bandasjen rett paa saaret uten noe imellom slik at bandasjen kommer til aa gro fast i saaret. Og det var ikke akkurat saa sterilt det som ble hatt paa heller. Huff. Jaja, i morgen bli det en halv dag paa operasjon. Det blir sikkert spennende:)Naar det gjelder det dagligdagse, saa er vannsituasjonen den samme, pluss at naar vi staar opp tidlig for aa prove aa rekke aa dusje for vannet forsvinner, er det null varmtvann. Brr. Menmen, godt med en dusj allikevell:) Kler maa vi vaske for hand. En prosess i seg selv.. Begynner aa bli litt lei av konstant stov over alt og lite vann, pluss rare og frekke folk. Huff.

Tur til forste base paa Kilimanjaro

Paa lordagen i helga som var, hadde vi ordnet oss tur til Kilimanjaro, Afrikas hoyeste fjell. Vi fikk skyss opp til porten der Kilimanjaro nasjonalpark starter, pluss guide (noe vi maa ha) og en lunsj pakke og vann. Det var ganske tungt aa gaa oppover, men vi gikk i rolig tempo og hadde noen stopper innimellom. Tok litt bilder og spurte ut guiden om forskjellig:) Da vi kom fram paa forste basen, spiste vi lunsj for vi gikk enda ett stykke oppover til et krater. Da var vi paa vaart hoyeste punkt paa turen; 2810 m.o.h. Turen nedover var verre enn turen oppover, da det gikk hardt utover bena at det gikk saa mye nedover. Hadde ikke akkurat rette skotoyet heller. Men alt i alt, var det en veldig fin tur og vi fikk se masse. Motte mange fjellklatrere paa turen ogsaa, pluss mange berere (de berer mat og bagasje opp til campene). Noen var paa tur oppover, mens noen var paa tur nedover.

Medisinsk og kirurgisk avdeling

I gaar var Marita og jeg paa medisinsk avdeling for menn. Vi hadde ikke peiling paa hva vi gikk til, og det tror jeg var bra, for hvis vi hadde hatt det, hadde vi ikke dratt paa den avdelingen. Det saa helt forferdelig ut der. De forste sengene var greie, med noen unge gutter, men lenger ned kom de senger med folk i forferdelige tilstander. En bare laa der med vidt aapent blikk og med kjapp pustefrekvens. Han hadde trolig tuberkulose slik vi forsto det, og han fikk ikke noe stell. Bare laa der. Saa var det en gammel mann som laa helt naken paa bare gummiunderlag. Sykepleierne brydde seg ikke noe om han, ikke engan legen snakket noe med han da han gikk visitt. I en annen seng laa en gamel mann med skittne kler og med avforing i buksa. Eneste sykepleierne/assistentene gjorde, var aa bytte lakenet under han. Mannen ved siden av han igjen saa nesten lik ille ut. Han saa visst synes da han pekte oppi taket og snakket, samtidig som han hadde problemer med pusten. Han hadde lungebetennelse. Dette var noe av det vi saa. Selve avdelingen var veldig skitten med urin og alkens paa golv og overflater, men dette ble litt bedre etter at de hadde vasket golv og litt overflater. Det var malaria, lungebetennelse, diabetes, tuberkulose og HIV som var de vanligste sykdommene. Mange av pasientene var tynne og saa veldig daarlig ut. Dette var det verste jeg har sett innen helse. Hadde dette vert i Norge hadde det vert brudd paa menneskerettinghetene og avdelingen hadde blitt stengt for lenge, lenge siden. Det var saa felt aa see de stakkar folkene ligge der. Det er jo opp til paarorende aa hjelpe dem, men hva naar de ikke har noen..? Vi ble ikke saa godt tatt imot paa avdelingen av de som jobbet der heller, saa vi takket for oss etter lunsj denne dagen. Vi folte vi hadde sett nok. I dag var vi paa kirurgisk avdeling for kvinner. Der var tilstandene betraktelig bedre, selv om at tilstanden til de som laa der var saa som saa. Det forste vi ser naar vi kommer inn, er to barn som henger etter bena fra en stolpe over senga, samtidig som flere kvinner ligger med lodd festet til ene foten slik at den skal bli strekt. Dette er paa grunn av brudd enten i hofter eller laar. I tillegg var det en del brannsaar. Det var det verste synes jeg. Det kom inn en mor meden hylende unge da vi var der. Ungen hadde store brannskader, og det var ikke noe trivelig aa see. Legen som gikk visitt var veldig flink til aa forklare, saa det var ganske interessant. Vi fikk til og med tilbud av legen om aa vere med paa operasjon, men problemet var at jeg var i daarlig form i dag. Jeg hadde vondt i magen og hadde diare. Jeg bar ogsaa litt svimmel, slik at jeg klarte ikke aa staa oppreist saa lenge av gangen. Saa Marita og jeg dro hjem ved lunsjtider, men vi folte allikevell at dette hadde vert en interessant dag. Vi hadde faatt med oss en del. Formen min er naa mye bedre:) Er nok bare det at magen reagerer litt paa den rare kosten.

Siste dag paa foden

I gaar var det kunn en fodsel paa dagvakta, men saa paa oversikten over fodende, at det i lope av dagen i gaar og natt til i dag, hadde vert 17 fodende. Tror kanskje oversykepleieren overdrev litt med at det var vanlig med 30-90 fodsler hver dag:p men noen dager tviler jeg ikke paa at det kan vere tilfellet, for det er veldig mange kvinner som enten ligger i seng eller staar utenfor og venter paa aa faa komme inn aa fode. I dag var det stille fram til etter lunsj, bortsett fra ei kvinne som ble undersokt og sendt til keisersnitt. Etter lunsj ble det derimot litt travelt. Da laa det tre kvinner klar til aa fode (paa rekke aa rad inne paa samme rom med en meter mellomrom fra hver fodeseng). De fodet en etter en, og det kom til tre nydelige unger. To av kvinnene maatte de klippe opp litt for at ungen skulle komme ut, men de sydde fint igjenn etterpaa. Jeg hjalp ene mora aa bere ungen sin til senga hun skulle ligge i. Det synes jeg var litt artig da jeg aldri har holdt i en liten baby for, bortsett fra da jeg var veldig lita:) Foler jeg har faatt med meg litt paa foden selv om at det ikke har vert saa mange fodsler. Ellers naar det gjelder boforholdene vaare, saa er det mangel paa vann. Har vert uten vann to ettermiddager/kvelder paa rad, og det ser ut som i dag blir den tredje. Dette forer da til at vi ikke faar vasket kler og dusjet.. Litt kjipt, men vi faar haape det kommer tilbake snart:)Hvis ikke maa en vell staa opp midt paa natta aa dusje da, for paa natta er tydeligvis vannet paa.. Snedige greier.

Utsikten fra der vi spiste lunsj paa siste dagen:)

Ene lovinnen vi saa. Hun var nermere enn det ser ut som paa bilde.

Elefanten som nesten stakk snabelen sin oppi bilen:) Litt uklart for jeg ramlet akkurat i det jeg tok bildet da sjaaforen fikk det travelt me aa faa oss unna. Hehe

Forste dag paa foden!

I dag hadde Siv-Tonje og jeg forste dagen paa foden. Litt mer hygienske forhold der, men bare LITT aa det ja. Bruker litt mer hansker og litt klor, og steriliserer/desinfiserer noe av utstyret. Vi fikk anledning til aa bli med paa to fodsler. Det tok lang tid fra mora kom inn paa fodestua til ongen var ute, men inntil at hode paa ungen vistes, laa modrene bare der og bar seg, uten at noen brydde seg om dem. Sjekket bare aapningen og lyttet litt paa magen i ny og ne. Det gikk veldig fort og greit fra at hodet vistes til ungen var ute, saa det var en grei start paa foden for oss. Det var en mor som hadde litt problemer, for livmora var hovnet opp i tillegg til at hun var svak. Det ble keisersnitt paa henne, men det var vi ikke med paa. Det var ikke noe sjenanse paa fodestua. Alle kunne bare gaa inn aa see og mora laa der helt naken og skrevet. Det kunne vere opp til 10 personer innpaa der i samme slengen mens det laa noen der og fodet. Det var ogsaa andre studenter der. Det var studenter fra Tanzania som gikk vidreutdanning som jordmor, men de var ikke der saa lenge. Det virket som det var en rolig dag paa foden i dag, ikke saa veldig stor paagang med fodende, og det var jo greit ettersom det var forste dagen.

Safari!

Vi dro tidlig paa Lordagen. Vi ble hentet av han som skulle kjore oss paa turen, paa hotellet. Vi dro innom Arusha, hvor selskapet vi reiste med hadde hovedkontoret. Der motte vi en av lederene for selskapet, og hun var finsk/svensk, saa da kunne vi snakke norsk med hun. Det var litt spesielt. Vi fikk se litt hvordan Arusha var, da vi kjorte gjennom byen. Den var mye storre og travlere enn Morshi. Paa kjoreturen til nasjonalparken, saa vi mye av Tanzania da vi kjorte langt. Vi fikk se hele Kilimanjaro, noe som var et syn i seg selv, saa saa vi Mt. Meru og mye landskap. Vi saa mange Masaia (innfodte) og deres "hus" (runde hytter laget av gjorme) og husdyrhold, pluss flere smaa byer. Den forste nasjonalparken vi kjorte i het Lake Manjara. Vi saa blant annet elefanter, mange aper, flodhester, forskjellige fugler, sjiraffer, empala etc. Paa ettermiddagen kjorte vi ut av parken og til et hotell hvor vi skulle sove over til neste dag. Det var et veldig fint hotell med god mat og fint inventar. Paa kvelden fikk vi oppleve en kraftig regnskure ogsaa. Det var litt artig, da det sjeldent regner. Det hadde visst ganske nettopp vert regntid her, men det holdt paa aa gaa litt over til torke, men det er fortsatt veldig gront. Dagen etter dro vi til Tarangire nasjonalpark. Den parken var enda finere enn den forrige. Vi saa MANGE elefanter. Det var en som nesten stakk snabelen oppi bilen. Da fikk han som kjorte oss det travelt med aa faa oss unna, for den elefanten var kjempestor! Sjoforen ble nervos, men vi syntes det var goy! Hehe. Elefanten var jo ikke aggressiv. Vi saa ogsaa sjiraffer paa nert hold, vortesiv, struts etc. Men det som var mest artig aa faa se, var lovene. Vi var veldig heldig som fikk se to lovinner paa ganske nert hold. Det var visst veldig sjeldent aa se. Vi pluss en annen bil var de eneste som fikk se dem da lovene hadde forsvunnet da de andre fikk hore om det. For vi kjorte hjem igjen, spiste vi lunsj paa en lodge inne i parken, og der var det kjempefint! Den utsikten over store deler av parken, med svommebasseng og hele pakken. Sikkert noe dyrt aa ligge der en natt eller to. Oppsummert var safarin kjempebra!! Litt av en opplevelse!

Siste dag paa barneavdelingen

Det er egentlig lite som skjer av sykepleierposedyrer paa avdelingen, saa det blir mye venting paa at noe skal skje. Visitten med doktor skjer paa Swahili (deres spraak), saa den faar vi ikke mye ut av desverre, men det er litt greit aa sjaa hvordan de behandler pasientene og snakker til dem. Det var litt ekkelt da vi kom inn paa intensivavdelingen for barn i da da, for paa golvet atme en av sengene var det en bloddam.. Sporsj om det hadde vert noe action i gaar kveld. Uansett saa moppet vaskedama opp det med en helt vanlig mopp som hun brukte paa resten av gulvet. Huff. Senere paa dagen kom inn en unge om hadde 41 i feber. Hun saa generelt veldig daarlig ut. Da hun hadde faatt paracet og antibiotika, ble hun gitt en seng, men hun ble sittende paa golvet aa kaste opp. Det er jo vanlig at de gjor det naar de er saa daarlige, men det jeg reagerte paa, var at ingen av sykepleierne hjalp henne. De bare oversaa det. Og spyet ble ikke torket opp for mora kom aa torket det opp med gensren til ungen. Huff sier jeg bare. Senere paa dagen kom det en mor med barnet sitt og faren var ogsaa med. Han var tydelig full da han virket veldig rar og var rodsprengt paa oynene. Sykepleieren kastet han ut av avdelingen, men han kom inn igjen etter en liten stund. Sykepleieren forklarte til oss studentene, at han hadde nektet kona aa ta med ungen til sykehuset. Saa da han kom inn igjen, maatte kona og ungen bli med ham ut, uten at ungen hadde faatt noe hjelp. De kom ikke tilbake igjen. Det er mye felt aa see paa sykehuset. Jeg er saa glad jeg bor i Norge!! Forholdene er saa sinnsykt daarlige. Blir trist av aa see det. Men naa er det helg, og i morgen drar vi paa safari!:) Det blir spennende. Haaper vi ser mange dyr. Skal vere paa tur fram til sondags kvelden. Fortsatt veldig trivelig og artig aa hore fra dere hjemme:) savner dere

Andre dag i praksis

I dag hadde siv-tonje og jeg vaar andre dag paa barneavdelingen. Vi startet dage med aa hjelpe til aa torke stov paa avdelingen, noe de gjorde hver morgen. Denne stovtorkinga foregikk med helt brune kluter. Gulvet ble vasket ved aa kaste vann paa golvet og dra det bort med en sleik. Minnet med veldig om slik vi gjor det i fjoset egentli.. Generelt faar jeg en folelse av aa vere hos dyrlegen paa sykehuset. Vi var ogsaa med paa visitten med legene. De er to leger som sitter ved et bord, saa kommer pasientene med mor, inn paa tur, to og to. Det er ingen privat samtale med lege for aa si det saann. Det var to kvinnelige leger vell og merke:) Noe jeg har lagt merke til paa mange av barna med malaria, som er en veldig vanlig lidelse hos barn her, er at de har utslett og saar som folge av utslettet. Jeg spurte legen om det var vanlig at barna fikk utslett naar de fikk malaria, men da fortalte legen at utslettet skyltes daarlig hygiene. Ved sproytesetting i dag, saa vi mange daarlige eksempler paa hvordan en skal haandtere og sette en sproyte. Det var en pleier som mistet sproyta paa det skittne golvet, tok den opp og satt den i barnet. Ellers var det lite aa gjore senere paa dagen. Vi hadde med oss balonger da, noe barna syntes var goy:) Da vi gikk tom for ballonger, blaaste vi opp engangshansker. Hehe. Barna er saa utrolig sote:) Flere av oss begynner aa fole oss litt uggen i magen naa. Matvanene blir saa mye annerledes her, pluss daarlig hygiene. Men det er ikke noe alvorlig magasjau enda da:) Dusjen fungerer mye bedre naa, og vi har faatt vasket noe kler. De har vaskemaskin, men det er litt av og paa med baade strom og vann, saa det var saa vidt vi fikk vasket ferdig. Det vi har faatt hore da, er at det finnes noen fluer som kan finne paa aa legge egg i klerne naar de henger til tork, og larvene som kommer ut av disse eggene kan krype under huden vaar. Vi er derfor nodt til aa stryke dem naar de er blitt torre, slik at i dag tror jeg det er forste og siste gangen jeg staar aa stryker sokker og handduk:p Hun av oss som mistet koffertene sine, har faatt tilbake en, men den siste har hun enda ikke faatt selv etter mange henvendelser til flyselskapet. Det kan see ut som den har forsvunnet..

Forste ordentlige praksisdag:)

Etter mye om og men, fram og tilbake og lange gaaturer hit og dit, fikk vi ordnet vismet paa immigrasjonskontoret som gir oss lov til aa praktisere paa sykehuset her i Tanzania. Dette er noe nytt, slik at oversykepleieren var ogsaa litt usikker paa hva som krevdes for aa faa visumet. Men som sagt har det ordnet seg, slik at vi fikk starte praksisen. Siv-Tonje (en av de studentene som jeg reiser sammen med) og jeg startet praksisen paa barneavdelingen. Det var litt flaut og ekkelt til aa starte med da det var lite aa ta seg til og vanskelig og kommunisere med baade pasienter og sykepleierne. Men etter lunsj tok det seg opp litt. Det ble tid for aa ta imot nye pasienter, sette venefloner og sette sproyter. Vi observerte for det meste, og ble imponert over hvor dreven noen av sykepleierne var. En sykepleier satte veneflon paa veneflon paa barna, uten aa bomme en eneste gang. Jeg kunne ikke alltid se blodaarene engang naar hun stakk. Det er tydelig at det er en helt annen hverdag for sykepleierne paa sykehuset her enn hjemme i Norge, da d virker som de aldri gjor noe stell, vasking, mating etc. Det meste gaar i aa gi medisiner, sproyter o.l. Jeg regner med at vi faar med oss litt mer i morgen, da vi i dag kom for sent til at doktoren var der, da vi maatte ordne med virumet. De to andre studentene var paa foden i dag og var med paa to fodsler. Det syntes de var goy. Neste uke skal vi bytte avdeling, slik at de er paa barneavdelingen, mens siv-tonje og jeg skal paa foden. Det blir spennende. Det ble mye nye inntrykk i dag, og flere vil det bli:) Er nytt for meg aa vere paa barneavdeling, og det er nytt for oss alle hvordan ting blir gjort her, selv om mye er likt som i Norge. Hygienen er i allefall veldig forskjellig.

Har forresten faatt kjoleskap, kjokkenutstyr, kokeplater, vifter o.l inn paa leiligheten vaar. Hun som leder hotellet/hostellet vi bor paa, kom i dag og snakket med oss og spurte om vi hadde det vi trengte. Da ordnet hun med alt, saa folk har gaatt inn og ut av leiligheta vaar i dag. Vi fikk til og med flere flasker brus og vann gratis:) Vi kunne ogsaa bare forlange det vi ville ha til frokost, og vi maatte bare si ifra hvis det var noe. Trivelige folk:)

Forste mote med praksisstedet

I dag var vi paa forste praksisdag. Spennede. Oversykepleieren vi skulle snakke med, var ikke der til aa starte med, saa vi fikk bli med paa morgenmote legene og sykepleierene har. Sjonte jo ingenting, men arti allikevell. Vi fikk for motet var over, presentere oss. Etter dette maatte vi vente til oversykepleieren kom. Vi snakket litt med henne om litt praktiske ting, for hun viste oss rundt. Jeg er glad jeg bor i Norge for aa si det slik. Det var folk overalt, fodende damer satt aa ventet paa aa faa inn aa fode, andre folk som ventet paa lege etc. Mottagelsen der var helt stappet med folk. Det saa skittent ut over alt, og vi fikk forklart at noen ganger maatte noen pasienter ligge i samme seng for det var ikke naakk senger. Det var mellom 30 og 90 fodende kvinner hver dag. Det laa en kvinne og fodet akkurat da vi var der, og det var bare aa se inn viss vi ville. Det gjorde tydeligvis ingenting. Vi fikk hore at vi skulle faa innom alle avdelingene viss vi ville, og arbeidsdagen vaar ville vere fra kl. 8.00 til 14.00. Vi fikk gaa hjem ganske tidlig denne dagen, og det var vi glade for da det var veldig mange inntrykk paa en dag. I morgen blir det sikkert enda flere utfordringer og nye inntrykk.

Nermer seg praksisstart

Har vert rundt og sett litt mer i dag. Dette er en stor by syns vi, men i folge han som kjorte oss fra flyplassen saa var dette en liten by.. hm.. Det er mye folk alle steder. Gateselgere er det en del av. Noen selger brukte sko som de har vasket og ordnet opp. Tiggere er det ogsaa, og de vi har sett har ingen fingre og butte fota. Ser helt forferdelig ut. Folk er veldig innpaaslitene. De tilbyr safari, ting som de har laget etc. Selv om vi overser dem, kommer de etter oss. Selv om vi sier at vi ikke vil ha noe, fortsetter de aa prate. Dette kan bli litt slitsomt. Har allerede blitt solbrent for sola er veldig sterk her nede. Tror det er lurt aa dekke oss til. Har ogsaa blitt stukket flere ganger av mygg. Har begynt og venne oss til standaren naa, men det er ikke slik at vi foler oss saa rene selv om det kan bare vere 30 min siden en har 'dusjet'. Er ikke saa enkelt aa faa dusjet haaret egentlig. Dusjen er jo bare en straale. hehe. Menmen, det er i allefall vann. Rent vann:) Artig aa hore fra dere hjemme:)

Forste dag i Afrika!

Vi kom fra til Kilimanjaro kl. 21.20 i gaar kveld, og flyturen gikk bra. Vi alle fikk begge kofertene vaare, bortsett fra en av oss (ikke meg) som fikk ingen av dem, men dette ordner seg forhaapentligvis i morgen. Det var ordnet skyss til plassen vi skulle vere, men da vi kom til plassen, var det ikke bestilt noe rom til oss. Heldigvis var det noe ledig, saa vi fikk etter mye om og men, en leilighet med to soverom, stue, toalett, dusj (i den forstand det kan kalles det) og et kjokken uten noe kokeplate (noe vi virkelig trenger for aa koke vann til f.eks. rett i koppen) og uten bestikk, kjoleskap etc. Det er veldig lav standard her, men det er strom og innlagt vann. Jeg ville ikke dratt hit paa ferie for aa si det slik. Men dette er en vanesak. Maten er saa som saa. Det gaar i loff og gelesyltetoy til frokost. Spiste paa en brukbar restaurant i ettermiddag. Det virket ganske bra der, saa tror vi berger for magasjau:) Har ellers gaatt en del rundt i Moshi by, og handlet inn litt vann og div. Folk er veldi hyggelige, men mange er paagaaende. Mange prover og faa kontakt naar vi gaar forbi, og folger etter oss ett stykke. Dette er en veldig uvandt situasjon. Det er nesten bare svarte folk (har sett noen hvite), og alle ser paa oss. Det er veldig varmt (ca. 30 garder eller mer paa dagtid), og det er utrolig klamt. Var innom sykehuset en tur i dag ogsaa for aa snakke med sykepleieren som skal vere kontakten vaar, men da faar vi hore at hun er i USA og skal vere der lenge. Men vi fikk en ny kontakt da de vi snakket med skjonte hva vi gjorde der, og vi fikk oppmotetidspunkt kl.08.00 mandags morgen. Ellers er alt bra, og haaper dere hjemme har det bra ogsaa!

I morgen er jeg i Afrika!

Nå er det ikke mange timene igjen til avreise. Gleder meg IKKE til å stå opp kl. 03.30! Det tror jeg kan bli en smule tungt, hvis jeg i det heletatt får sove i natt da:p Heldigvis er det gode muligheter for å sove på flyet:) Alt er pakket og klart, så nå gjenstår det bare å komme seg til Værnes til rett tid. Har heldigvis en super kjæreste som gidder å stå opp og kjøre meg i morgen tidlig!;) Sier med dette "HADE" til gode Norge og alle dere hjemme, så snakkes vi i Afrika!:D ps: har forresten lagt ut bloggen offentlig nå slik at det er enklere å se innom den, og slik at flere som kanksje er litt interesserte kan ta en kikk:)

Forberedelser til turen!

Ja, nå begynner det å nærme seg, og reisefeberen begynner å komme. Det er mye som skal handles inn og pakkes, men jeg føler jeg har ganske god kontroll over det meste. Koferten er gjort klar, og de fleste papirer (flybillett, pass, visum mm.) er gjort klart. Jeg håper på å få handlet inn det siste i dag, pluss å få vasket noen klær som skal være med. Noe som er veldig ubeleilig er at jeg har blitt syk. Ondt i halsen, hodet, kropp og sjel:p men det vil vell bli bedre før "den store dagen". Jeg må innrømme at det er blandete føleleser om det å skulle dra. Jeg gleder meg kjempemasse, men samtidig gruer jeg meg litt til å være hjemmefra så lenge. Jeg kommer nok til å savne dere alle hjemme, men jeg tror mest av alt at dette blir en opplevelse for livet og at tiden kommer til å gå fort