Operasjon

I gaar var Marita og jeg paa operasjonsavdelingen. De hadde to operasjonsstuer; en stor en, og en litt mindre en. Det forste vi var med paa, var omskjering av en liten gutt. Det saa litt brutalt ut, og personlig synes jeg ikke noe om det, men gutten sov og var godt bedovd. Det er visst veldig anlig aa omskjere gutter her i landet, for da vi saa at dette ikke var saa vanlig i Norge, syntes legen dette var rart. Etter litt venting og litt utforsking av avdelingen, begynte de aa gjore klart for en operasjon hvor det var en kvinne som skulle fjerne livmoren. Dette var en litt spesiell opplevelse. Det virket jo ganske sterilt etter forholdene, men det virket ikke som det var saa veldig noye. Det virket som kirurgene var ganske flinke, men sakser, kliper og sytraad og naal laa hulter til bulter. Og de var de eneste inne paa rommet, saa hvis det var noe de trengte maatte de rope paa sykepleieren eller saa maatte marita eller jeg finne henne. Pasienten var vaaken under operasjonen da hun hadde faatt spinalbedoelse saa hun hadde ingen folelse fra brystet og ned, men hun var ikke skjermet slik at hun kunne se alt som faaregikk. Ikke ble hun passet paa av noen anestesisykepleier eller lege. Var bare en lege som svirret litt rundt paa avdelingen som kunne tilkalles ved behov. Ikke maalte de blodtrykk og puls, og ikke fulgte de med saturasjonen. Kvalm ble pasienten ogsaa slik at hun kastet opp. Da maatte Marita til unnsettning, for ingen andre brydde seg. Kvalmestillende var ikke noe de hadde, men det maa nu gaa ant aa hjelpe pasienten litt naar hun forst spyr da i det minste. Operasjonen tok litt lengre tid enn antatt da de fant en svulst ved siden av livmora, saa etter hvert begynte anestesien aa gaa ut og pasienten begynte aa faa ganske store smerter etter hvert, men dette brydde de seg ikke saa mye om. Etter operasjonen fikk hun heller ikke noe smertelindrende, for det skulle hun faa forst naar hun kom tilbake til kirurgisk sengepost. Det hadde foregaatt en fjerning av blindtarm paa rommet ved siden av, og der ogsaa var pasienten i mye smerte til tider, for vi horte hoye skrik derfra. Dette var en spennende dag tross alt negativt, da jeg aldri hadde vert med paa noen ordentlig operasjon for. Vi var begge trotte etter denne operasjonen etter som den tok saa lang tid, saa vi dro hjem.