KCMC!

Soster Mway popo, en sykepleier paa Mawenzi, hadde i dag ordnet en avtale med privatsykehuset i Morshi, om at vi studentene skulle faa dra dit i dag og i morgen for aa se hvordan det er der. Dette sykehuset er et privat kristent sykehus ved navn KCMC (Kilimanjaro Christian Medical Collegee), hvor pasientene maa betale for diverse undersokelser og lignenede. Dette sykehuset er av mye hyere standard og har mang flere hjelpemiddler. Sykehuset faar ogsaa pengestotte fra diverse hold. Vi ble veldig glade da vi fikk hore at vi fikk dra dit, slik at vi fikk oppleve noe annet enn bare fele ting. Vi ble godt tatt imot, og vi delte oss i to. Katharina og jeg dro paa foden, og Marita og Siv-Tonje dro paa barneavdelingen. Vi saa med en gang at dette var et bedre stilt sykehus. Det var jo som aa komme til et venlig sykehus bare at det var veldig gammelt og slitt. Da vi kom oppaa foden, var det en fodsel paa gang, men for vi fikk komme inn paa avdelingen, maatte vi ha paa skoovertrekk, haarnett og de sjekket at uniformene vaare var rene. Vi observerte fodselen som gikk greit for seg, bortsett fra at de hastet slik med at hun skulle presse. Og da ungen kom ut, hadde den navenstrengen rundt hode, og han virket slapp. Etter litt utsugning av diverse i munnen paa ungen og litt oksygen, kom den seg. Fodselen var uansett mer renslig og bra enn paa Mawenzi og de hadde mye mer aa hjelpe seg med. Etter dette var vi med paa to keisersnitter. Det var nytt for meg. Begge to gikk bra, og de var veldig noye med desinfisering og renslighet under hele operasjonen. Pasienten ble tatt vare paa av anestesilege under hele inngrepet ogsaa, og de viste pasienten omtanke og forklarte hva som hendte. De til og med viste ungen til mora for de bar den ut paa et annet rom. De var flere rundt pasienten gjennom hele inngrepet, med en operasjonssykepleier til stede hele tiden. De virket ogsaa som de hadde mye bedre kunnskaper her, og de var villig til aa lere bort. Dette var en postiv opplevelse, selv om at det ikke akkurat er slik vi ville ha gjort det i Norge. I morgen skal vi tilbake, og da skal Katharina og jeg paa barneavdelingen. Vi har fortsatt ikke noe vann der vi bor, bortsett fra i donker. Hvis ikke vannet kommer i natt, har vi vert to dogn uten. Det skal bli godt aa komme til Zanzibar paa lordag, for der har de i allefall saltvann om ikke annet;)